Hodepine

Hodepine er noe de aller fleste opplever en eller flere ganger i løpet av livet. Den kan være lokalisert på en eller begge sider og oppleves som for eksempel bankende, trykkende eller skarp. Ledsagende symptomer kan være lyd- og lysskyhet, kvalme og synsforstyrrelse. En slik plage kan også gå ut over humør, energinivå, arbeidsliv, sosiale aktiviteter og livskvalitet.

Årsaker til hodepine

Det finnes svært mange årsaker og medvirkende faktorer til hodepine. Blant annet skader og traumer mot hodet og nakken, sykdommer, hormoner, kosthold, søvn, medisinbruk og psykososiale forhold som blant annet stress. Det er registrert hundrevis av hodepinediagnoser og det er mange som opplever hodepine som kan ha svært god effekt av tilpasset behandling.

Spenningshodepine

Spenningshodepine/Tensjonshodepine: Smerter fra muskulatur i hodet, nakkesmerter, hals og ansikt kan gi referert smerte til hode og oppfattes som hodepine. Smerter i muskulatur kan skyldes blant annet stølhet etter trening og arbeid, statiske stillinger av nakke og hodet, bivirkninger av medisiner eller stress og anspenthet. De eksakte årsakene til spenningshodepine er ikke kartlagt, men man antar at langvarig hodepine av denne typen skyldes at smertemekanismene i kroppen blir mer sensitive. Denne hodepinen er ofte trykkende, på begge sider av tinningen og foran i pannen. Den kan vare fra minutter til dager, eller være konstant. Direkte trykk mot muskulatur i nakke, hodet, hals og ansikt kan reprodusere hodepinen. Den blir ikke verre ved fysisk aktivitet og er ikke assosiert med kvalme. Lyd- og lysskyhet kan forekomme.

Nakkehodepine

Nakkehodepine/Cervicogen hodepine: Smerter fra nakken; ledd, skjelett, mellomvirvelskiver, leddbånd og bløtvev kan gi referert smerte til hodet og oppfattes som hodepine. Ofte er det de tre øverste nakkevirvlene og tilhørende strukturer som er involvert. Det er ikke alltid nakkesmerter samtidig med hodepinen, selv om årsaken stammer fra nakken. Det kan oppstå etter blant annet traume mot nakken. Hodepinen er ofte ensidig og stråler fra nakken, opp i bakhodet og fremover. Den provoseres av nakkebevegelser, statiske hodestillinger, spesifikke tester av nakkeledd og direkte trykk mot strukturer i nakken. En kan ha nedsatt bevegelighet i nakken og redusert funksjon av nakke- og halsmuskulatur. Denne hodepinen kan også ledsages av kvalme, oppkast, lys- og lydskyhet, men i mindre grad enn ved migrene.

Kjevehodepine

Hodepine med opphav fra kjeve: Smerter fra muskulatur i ansikt og kjeve, evt. kjeveleddet, kan gi referert smerte og oppfattes som hodepine. Ofte er hodepinen lokalisert i ansikt og rundt øynene samt tinning. Den kan være ensidig eller på begge sider samtidig. Hodepinen trigges av bevegelser av kjeveleddet; biting, gjesping, gaping og andre mimiske uttrykk. Noen merker mer smerte om morgenen som kan skyldes gnissing av tenner i søvne. Tannlegen kan ofte bekrefte dette ved å se slitasje på tennene. Musklene som skaper denne gnissingen kan bli overarbeidet og smertefulle. Årsaken til dette kan blant annet skyldes stress. Andre årsaker til smerter i kjevemuskulaturen kan være overdreven tygging på en side eller stivhet i ett kjeveledd som skaper endret bitt.

Migrene

Årsaken til migrene er ikke helt kartlagt, men det antas å skyldes nevrovaskulære faktorer. Denne hodepinen er ofte bankene og på en side av hodet. De nevrologiske symptomene man kan oppleve sammen med hodepinen er blant annet synsutfall/aura og prikking til ansiktet. Kvalme, oppkast, lys- og lydskyhet er svært vanlig. Hodepinen varer fra 4-72 timer og kan trigges av fysisk aktivitet, dårlig søvn, kosthold, alkohol, sanseinntrykk, stress osv. Ofte er utredning hos nevrolog og tilpasset behandling med spesifikke medisiner eller injeksjoner nødvendig. Andre ganger kan råd om kosthold, søvn, stressreduksjon og behandling av nakke og muskulatur lindre denne hodepinen noe.

Diagnostikk

De fleste hodepinetypene diagnostiseres ut i fra sykehistorien; hvordan den kjennes ut, lokalisasjon, hva som trigger, lindrer osv. En hodepinedagbok kan hjelpe til med å få oversikt over dette. En klinisk undersøkelse vil bekrefte eller avkrefte hvilke strukturer eller funksjoner som kan være årsaken til hodepinen. Psykiske og sosiale faktorer spiller også inn og blir vurdert. Ved mistanke om alvorlige, underliggende årsaker vil vi henvise videre til bildediagnostikk eller spesialister.

Behandling

Eksempler på behandlingstiltak er informasjon, forklaring og råd, kartlegging av livsstil (kosthold, søvnrutiner, medisinbruk, totalbelastning osv.) Leddmobilisering og – manipulering, samt muskulær behandling som massasje og dry needling benyttes ofte. Det kan være hensiktsmessig å komme i gang med spesifikke øvelser og tilpasset opptrening, for eksempel Redcord. I tilfeller der stress er en utløsende årsak kan teknikker som kognitiv atferdsterapi, avspenning og samtaleterapi være effektfullt. Medisinering i samråd med legespesialist, fastlege eller nevrolog er i noen tilfeller aktuelt. Ultralydveiledet injeksjonsbehandling kan også forekomme ved behov.

Prognose

Prognose avhenger av årsaken(e) til hodepinen, hvor lenge du har hatt hodepine, samt hvordan du forholder deg til disse smertene. Noen hodepinetyper kan kureres og andre kan i beste fall lindres. Mange må kanskje lære seg å leve med hodepinen og mestring vil derfor stå sentralt i behandlingen av enkelte langvarige hodepiner. Fokuset vil da være på å oppnå økt livskvalitet og forsøke å unngå at hodepinen styrer livet ditt. På klinikken er det mange ulike profesjoner som kan hjelpe deg med din hodepine. Vi etterstreber til enhver tid å levere riktig og tilpasset behandling. Dersom det er behov for videre henvisning internt vil terapeutene benytte seg av dette. Ta kontakt med resepsjonen for å få hjelp med dine plager.